The Book of Kells
The Book of Kells is a world famous illuminated manuscript written in Latin of the Gospels from the Bible. It was painstakingly hand-written and illustrated by monks around 800 A.D. - Kilde: Tripadvisor
E N D E L I G fikk jeg sett 'The Book of Kells'. En av de beste bursdagspresangene jeg kunne tenkt meg! Har man først blitt bitt av kalligrafiinteresse, så er jo denne boken og 'The Lindisfarne Gospels' noe man bare MÅ se med egne øyne. Det var faktisk litt tilfeldig at jeg fikk sett boken med egne øyne på denne turen, for mens jeg satt på hotellrommet for å booke billetter online, ser jeg dette:
**The Book of Kells is not on display from 26 November - 2 December 2018.
A fine art facsimile of the Book of Kells will be on display in the Long Room instead.
"Iiiiiiiiiik", sa jeg og spurte kjæresten min "Hvilken dato er det i dag?" Phu, det var bare den 25, november. Jeg rakk det akkurat. Må si det hadde mildt sagt vært nedtur å ha booket tur den helgen og akkurat gått glipp av å se boken.
Så hva er det som gjør at denne boken er så interessant, bortsett fra at den er utrolig gammel og usedvanlig vakker? Vel, for min del så handler det om håndverket, om de vakre illuminerte, dekorative bildene, om skriften, om illustrasjonene, og det faktum at den er bevart såpass bra til tross for hvor gammel den er. Ennå mer utrolig blir det når man leser litt om hva boken har vært igjennom før den havnet i lokalene på Trinity College i Dublin.
'The Book of Kells' fikk navnet sitt etter klosteret Kells, i County Meath, Irland. Boken ble visstnok fraktet dit etter et vikingraid av klosteret på øya Iona i Skotland i 806. Man kan ikke la være å klype seg litt i armen når man tenker på hva boken har vært igjennom. Tenk, den ble lagd midt i en urolig tid med vikinger som plyndret munkeklostrene, sykdom og elendighet, for ikke å snakke om "tidens tann" som jo gjør sitt med enhver gammel gjenstand. Det var "one more of the bucket list" for min del. Utrolig spennende å se den, samtidig var det utrolig flott å kunne besøke Trinity College Library. Ta inn synet av tak-til-gulv med vakre, gamle bokrygger, vindeltrapp, byster av kjente personer i marmor...ikke bare se, men også ta inn lukten av gamle, støvete bøker, papir og skinn og treverk. Som fra filmen 'Good Will hunting', "I bet you can't tell me what it smells like in the Sistine Chapel." Akkurat sånn følte jeg det!
